Et arbeidsliv der alle kan være seg selv

I går gikk barna mine i Pride-tog i barnehagen.

De voksne ropte: «Hvem kan vi være?» og barna svarte høyt og tydelig: «Hvem vi er!»

Deretter kom spørsmålet: «Hvem kan vi elske?» og svaret kom like raskt: «Hvem vi vil!»

Små flagg i hendene. Store stemmer. Så enkelt, så tydelig og så riktig.

Jeg tenker at alle barn fortjener å kunne rope disse ordene med samme selvfølgelighet. Ikke bare fordi alle skal få være seg selv, men også fordi vi trenger generasjoner som lærer at ulikhet er en naturlig del av fellesskapet. Barn som vokser opp med trygghet i egen identitet og respekt for at mennesker er forskjellige, blir ofte voksne som er tryggere både på seg selv og andre.

Jeg tenkte: Tenk om det kunne være like enkelt for alle – hele livet.

For meg handler Pride først og fremst om noe helt grunnleggende: at alle mennesker skal kunne være seg selv. Om retten til å være den man er, friheten til å elske den man vil, og muligheten til å leve uten å måtte skjule deler av seg selv – enten man er barn eller voksen, hjemme eller på jobb.

Det er lett å tenke at vi har kommet langt. På mange områder har vi også det. Samtidig vet vi at ikke alle opplever det som like enkelt å være åpne om hvem de er. Noen kjenner fortsatt på usikkerhet, frykt for reaksjoner eller følelsen av å stå litt utenfor. Ikke nødvendigvis fordi andre ønsker det slik, men fordi inkludering er noe vi må jobbe med hele tiden. Det er ikke en tilstand vi oppnår én gang for alle.

Det er derfor Pride fortsatt betyr noe. Ikke fordi alle må mene det samme, og ikke fordi målet er å overbevise noen. For meg handler det om å synliggjøre et enkelt prinsipp: at alle mennesker skal møtes med respekt, verdighet og like muligheter.

Som HR-sjef i NOVA Consulting Group ser jeg hver dag hvor viktig tilhørighet er. De fleste av oss ønsker egentlig det samme: å kjenne at vi har en plass. At vi er en del av fellesskapet på jobb, av fagmiljøet vårt, av teamet vårt og av samtalene rundt lunsjbordet – å bli møtt med respekt og kunne være seg selv uten å måtte passe inn i en bestemt mal.

Vi har gjennom flere år jobbet systematisk med mangfold og inkludering, og erfaringen er tydelig. Når mennesker kan være seg selv, bruke hele kompetansen sin og møte kolleger med respekt, skaper vi tryggere arbeidsmiljøer, bedre samarbeid og sterkere resultater.

Inkludering handler derfor om mer enn gode intensjoner. Det handler om kultur. Om hvordan vi møter hverandre i hverdagen, hvilke holdninger vi viser gjennom handlingene våre, og om alle opplever at de har en plass i fellesskapet.

Pride minner oss om dette ansvaret. Ikke bare i juni, men gjennom hele året.

Kanskje er det også derfor disse ordene fra barnehagen gjorde så inntrykk på meg. De er så enkle at de nesten kan virke selvfølgelige.

«Hvem kan vi være?» – «Hvem vi er.»
«Hvem kan vi elske?» – «Hvem vi vil.»

Kanskje er det nettopp så enkelt det burde være.